Stadig vekk får jeg høre at jeg er mamma’n i gjengen. Jeg har alltid en skulder å gråte på og noe godt å varte opp med når man trenger litt påfyll.

Neste prosjekt: cakepops! Hjemmet hadde et eget bilag, så, jeg måtte jo kjøpe det? Og så fikk jeg med kryssord i tillegg, sånt blir jeg glad av!

Helt enkle muffins. Kjekt det også, innimellom.

Oreo-kake. Oreokjeks er digg. Ostekake er digg. Kombinasjonen, når den har stått under lokk i kjøleskapet noen dager? Fantastisk.

Kanelsnurrer! Godt, raskt, enkelt og nedfrysbart. Hurra!

Fjorårets julebakst. Første gang jeg laget colakjeks og havreflarn, men det ble innmari godt!

Og tidenes diggeste ostekake. Det er stivnet blåbærsaus på toppen. Nam!

Ser at jeg er alt for dårlig til å A) ta bilder når jeg baker og B) sørge for at bildene blir bra. Det blir litt i hyrten og styrten når jeg kommer på at jeg må knipse et bilde før servering. Men men! Legg forresten merke til salt- og pepperbøsse-froskene våre på ostekakebildet. Love’em!

I dag har jeg ryddet i skrivebordsskuffen min. Overraskende nok (host) tok det faktisk noen timer. Og guri, så mye rart jeg samler på! Produktprøver, fem ulike skrivebøker/notisblokker av typen søte, gavekort (åja, desember 2011, ja, uff da), kinobilletter, kvitteringer, regninger og jeg vet ikke hva! Så nå har jeg vært flink og kastet en hel haug, satt regninger og viktige dokumenter inn i en perm (for det er sånn at man skal spare på regninger, eller er ikke det så viktig?) og kan se bunnen i skrivebordsskuffen (noen steder).

Litt bryllupsstæsj har det også blitt tid til (med bare uker igjen til den store dagen har jeg vel lov til å snakke litt om det?) og stadig flere brikker faller på plass! Hurra! Fikk også hodepynt og underskjørt i posten i dag, men av en eller annen merkelig grunn begynte Marius bare å le da jeg viste ham underskjørtet på. Det er jo bare såå lekkert på?

Nå skal jeg se en episode til av Bleach før det er tid for Bones igjen! Og kanskje jeg skal snike meg til en liten skål til med suppe? Nam nam.

Om jeg forblir syk veldig mye lenger, tror jeg forresten at jeg kommer til å prøve meg på noe sånt som det her:

La oss håpe jeg blir frisk snart!

Derfor oppfordrer jeg alle jeg kjenner til også å protestere mot dette! Se igjennom videoer og les linker om dette! Det er ikke sånn vi ønsker at verden skal være!

Også nettegneserien Explosm deltar i protesten

Dette er noe som angår oss alle. Engasjer deg!

Spesielt på dager som denne, hvor jeg ikke har gjort annet enn å ligge eller sitte under dyna med Bodum-koppen i en hånd. Tror jeg har drukket… Tja, i hvert fall tre kopper te i dag, om ikke mer? Men det er godt!

Og om noen skal få en større takk enn andre, så er det nok mamma. Det er så utrolig koselig når det plutselig dukker opp litt te i posten!

Men noen favoritt, det tror jeg ikke at jeg har. Det kommer så veldig an på dagsformen! Det har gått mye i Yogi Teas Lotus, hvilket er grunnen til at den  ikke lenger er i skuffen (snufs), så nå tenkte jeg at jeg skulle brygge meg en kopp med rooibos og chili-te. Nam nam og skål!

Uansett. I dag skal jeg presentere Facebook-siden Clouds in my Coffee. Hun som driver den får mye kritikk i forhold til opphavsrettigheter og slikt, fordi hun legger ut bilder hun får tilsendt eller finner selv på nettet. Jeg skal ikke kaste meg inn i den debatten, men vise siden som den er: noe som får meg i godt humør når noe fra den dukker opp i nyhetsoppdateringsstrømmen (eller hva det nå enn heter).

Det er også interessant å lese kommentarene under bildene, for plutselig er det opphetede religiøse debatter og lignende som oppstår!

Denne helgen har vi vært i Stavanger og besøkt familie der. Og jeg ble så positivt overrasket over hvor mye jeg fikk til å være med på! Riktignok er jeg møkksliten nå, men jeg hang med og storkoste meg. Så da er det jo greit!

Nå er til og med brudeskoene i boks, så kan den angsten ta seg en bolle. Hurra, hurra! Det ble lave sko, siden jeg ikke kan regne med å bli frisk til 3. mars, men de kan farges senere, så jeg satser på at det er sko som er gode å gå i over lengre tid. Underskjørtet ligger og venter på meg på post i butikken nedenfor oss, kjole og slør henger hjemme hos mamma og pappa og tiaraen er et eller annet sted i postsystemet (hos tollvesnet, kanskje? må man selv ta kontakt for å fortolle ting?). Jeg vet ikke hvorfor, men jeg får alltid småangst av sånne filleting. Men nå er det i boks! Gode tips for hvor man får tak i allright brudeundertøy i Trondheim eller på Hamar mottas med takk!

Jeg fikk dessuten B på eksamen i sosialantropologi, så det går vel også under “ting man ikke trodde man skulle få til”. Kanskje jeg egentlig har litt anlegg for det?

Nå skal jeg krepere på sofaen og gjøre ingenting før legetimen i morgen (eller, møt-opp-mellom-åtte-og-ti-så-kommer-du-inn-til-legen-i-løpet-av-noen-timer-timen), hvem vet, kanskje det skjer et mirakel og de finner ut at jeg kan kureres? Håper på det! Lei av å sitte på en karusell hele dagen!

For noen år siden tipset Therese meg om Vladstudio.com. Her finner man drøssevis av bakgrunner som er gratis og helt nydelige! Man kan også kjøpe premiummedlemsskap, som støtter han som lager dem i tillegg til at man får dem i alle mulige størrelsesformater som man trenger. Superkjekt!

Klikk på bildene for å komme til siden der du kan laste dem ned og for å finne enda flere av de nydelige bildene fra Vladstudio!

For, det er jo ikke ment som å henge ut personer i seg selv. Som oftest har de nok ikke en gang tenkt igjennom det som sies helt. Og det kan jo skje den beste (jeg mener, hallo, om det er noen som vet det, er det i hvert fall meg!). Jeg ser ikke noe galt i det, med mindre man bruker navn eller detaljerte beskrivelser av personenes utseende som gjør at de kan identifiseres.

4xbærepose and bop to the beat er en av de morsomste bloggene jeg vet om i forhold til det. Hun skildrer livet bak kassa på Rimi og alt det rare folk finner på.

Diskusjon.no har også en tråd med kundehistorier. Selv om den ofte spores av med diskusjoner rundt hvorvidt man må betale for poser og om personen bak kassa skal spørre om man vil ha kvittering, er det innmari underholdende til tider!

Clients From Hell er nok en side i samme sjanger. Folk som jobber med kundebehandling opplever rett og slett mye rart!

Client: And could you burn the designs on to a CD once you’re done? I’ll have someone pick it up.
Me: I could e-mail it to you – if that’s to your convenience.
Client: Hmm… Well, I don’t have e-mail. But you could send it to my Gmail.

Me: Here are the photographs from the shoot yesterday
Client: Nice shots – I like this one from behind the man. Can you just flip the image so we can see his face and not the back of his head?
Me: You want me to turn him around in the photograph so you can see his face?
Client: Yes – and maybe we can make him black. Do you have Photoshop?

Client: I’m not paying for your work
Me: Is there a reason?
Client: I just don’t want to pay.
Me: Well, you have to pay for my work, even if you don’t use it. You agreed to a contract.
Client: What are you going to do if I don’t pay?
Me: I’ll be forced to get my solicitor involved
Client: Oh… I don’t like the sounds of that. How much will it cost to make this go away?
Me: Roughly the same price as my unpaid fee.

Selv husker jeg en historie som gikk på gamlejobben min. Her hadde vi filmutleie, solgte noen filmer og serier og så hadde vi en erotikkavdeling. Sistnevnte var vel noe av det morsomste vi hadde, situasjonene rundt den ble i hvert fall spesielle.

Kunde: Du, kunne jeg lånt bakrommet deres? Jeg vil gjerne sjekke at dette ikke er no’ softe greier, skjønner du.
Hvordan skal man egentlig respondere på noe sånt? Den 18-år gamle jenta bak disken (det er vel ingen av oss som lenger husker hvem av oss det var) stotret frem noe som lignet på “Nei-det-har-vi-ikke-du-får-bare-lese-bakpå-og-bedømme-selv-nå-må-jeg-rydde-i-hyllene-hade!”

Det der var noe jeg aldri helt forstod. I dagens teknologiske samfunn, kan de ikke bare gå på nettet og finne erotikken sin der?

Kunde: Du, jeg synes du linger litt på hun her, jeg *peker på en dame med store pupper og alt på display*. Er du sikker på at det ikke er deg?
Jeg liker å tro at de gjorde det for å se reaksjonen min. Men, allikevel. Hensyn, noen? Nei?

Så var det jo flere varianter rundt de vanlige filmene våre også, spesielt leiefilm.

Kunden kommer tilbake fire timer etter å ha leid filmen, sammen med resten av kompisgjengen.
Kunde: Du, jeg leide denne filmen nettopp, men den funket ikke. Kan vi finne oss en ny?
Jeg: Vel, vanligvis ville jeg sagt ja. Men du var innom for fire timer siden, og da konkluderte dere med at dere skulle bytte filmen hvis dere ikke likte den. Jeg hørte dere, skjønner du.
Kunde: Eeeh… Altså… *rødmer og stotrer plutselig veldig, før han bøyer seg mot meg og hvisker* kan du ta betaling for en ny en uten at gutta ser det?

*Kunde leverer filmen dagen etter å ha leid den, slenger den på disken og nærmest løper ut med ungen på slep.*
Jeg: Hei! Vent litt! Dette coveret er jo ødelagt!
Kunde: Det var sånn da jeg leide den! *tar tak i døra for å gå ut*
Jeg: Vennligst kom tilbake. Jeg vet godt at den ikke var sånn i går fordi den da var helt ny. Jeg kan godt sjekke historikken for deg? Den ble satt ut i går og dere er de første som låner den. Vi får dem dessverre ikke fa fabrikken ferdig opptygd og med vannskader.
Kunde: *sukker tungt, ser på treåringen, blar opp en hundrelapp, legger den på disken og går slukøret ut*

På toget har jeg klart å få klage på at jeg er for blid. Det var en kunde av typen nå-skal-jeg-være-sur-og-gjøre-dagen-like-fæl-for-alle-som-jeg-treffer. Så da skrudde jeg på det jeg hadde av sjarm og humør, kvitret meg igjennom handelen og ønsket ham en fortsatt god dag. Litt senere på turen fikk jeg høre av konduktøren at han hadde blitt grepet tak i av kunden og fått høre at “Han måtte gjøre noe med hun i kaféen, hun var jo alt for blid!”

Det morsomste med å jobbe i serviceyrket er allikevel når du treffer på stamkunder utenfor jobben. Det er bemerkelsesverdig mange som ser helt himmelfalne ut over at du faktisk beveger deg rundt i den virkelige verdenen også!

Kjenner at jeg savner å jobbe nå. Det er så innmari kjedelig å være sykemeldt!

Det er svært sjeldent jeg har blitt så hekta på en tv-serie som jeg har blitt på Bones. Men det er noe med dynamikken mellom karakterene, de lange historielinjene, humoren og den store variasjonen i historier som fortelles! Hvem hadde vel trodd det om en serie som ser ut som hvilken som helst annen FBI-serie?

Ja, til tider blir det litt vel gørrete og ekkelt, men det er jo bare å ikke spise imens man ser på det! I våre tyngste avhengigshetsperioder betyr det spisepauser innimellom episodene, for å si det sånn. Er nesten så mat nedprioriteres!

Random People: [frequently after Dr. Brennan's comments] Where did you find her?
Special Agent Seeley Booth: In the museum.

Dr. Jack Hodgins: [after figuring something important out] King of the lab!

Seeley Booth: [Gives Temperance a gun] This is only for self-defence.
Dr. Temperance Brennan: What part do I aim for?
Seeley Booth: Any part that isn’t me.

 

I et tidligere innlegg ble jeg oppfordret til å blogge litt om de nyinnkjøpte skrivesakene, så her kommer det!

Jeg synes penalet mitt er verdens kuleste! Husker ikke hvor jeg impulskjøpte det, men jeg måtte bare ha det! Dog, det må fylles til randen for ikke å skrangle som et uvær, men det fikset jeg jo fint…?

Planleggeren min liker jeg også å ha i fine farge! Denne er til og med stutt-tjukk, som jeg lærte at det heter her oppe. Liten og feit ville jeg sagt, men det klinger bedre på trøndersk altså. Den får plass i veska og har en side per dag. Fin fint!

Og så har vi den anskaffelsen jeg kanskje er flauest over. Men det er så græla praktisk med adressebok! Følte meg litt gammel, da. Det skal jeg innrømme.

Ah, lukten av nye bøker (de dumper stadig ned i postkassen, hittil bare dem fra Amazon, Capris og Akademika henger etter!) og følelsen av nye penner. Jeg liker det!