Min kjære Therese har nok en gang tipset meg om musikk som bare er helt fantastisk. Jeg er helt hekta. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt på dette albumet de siste dagene.
Det er vanskelig å velge ut en sang jeg liker bedre enn de andre, men her er i hvert fall Little Talks!
Her er hele albumet My Head is an Animal på Spotify.
Vanligvis, som alle andre normale mennesker på min alder, ser jeg sånn her ut når noen vekker meg før 10 om morgenen.
(dog, denne gjelder jo fortsatt, morgenstund har gull i munn og gull smaker fælt!)
Men nå i det siste har jeg følt meg mye mer som dette:
Bildene er alle hentet fra Lolcats and funny pictures
Min idéelle døgnrytme er altså å legge meg mellom 22 og 23, og så stå opp rett rundt syv, har jeg kommet frem til. Og det funker bra! Det eneste problemet er at det er fryktelig kjedelig å bli trøtt klokken 21 når man er sosial, men slikt får man vel bare leve med.
Det er dessuten mye vanskeligere å finne morsomme bilder som er positive til morgenen, så dermed konkluderer jeg med at folk flest følger en annen døgnrytme enn det de teoretisk sett burde. Men i dagens samfunn er det vel bare studenter og hjemmeværende som kan eksperimentere med slikt?
Nå har jeg spist frokost, lest litt pensum og skrevet litt over 100 ord på oppgaven min. Status er dermed 5500/8000 og 200/4000 på de to oppgavene, og 13 dager igjen til levering. Dette skal gå. Lover!
Jeg er ingen ekspert, absolutt ikke. Ikke en gang et godt forbilde. I hvert fall ikke når det kommer til å ta grep, ta ansvar og gjøre de tingene jeg faktisk må. Men jeg prøver. Og det er vel lov?
9000 ord til. I løpet av tre uker. Det skal gå, men det skal holde hardt.
Som et prøveprosjekt har jeg derfor deaktivert Facebook og skal ikke aktivere den igjen før om en uke. Bare for å trene opp viljestyrken litt. Hei, jeg heter Marit og jeg er Facebook-avhengig. Det har etter hvert blitt det første jeg sjekker når jeg står opp og det siste jeg ser på før jeg legger meg. Og sånn skal det ikke være. Derfor setter jeg hardt mot hardt og kutter tvert i en uke. Så skal jeg roe ned bruken etter det. Det er rett og slett ikke verdt det. Jeg sitter ikke igjen med noe mer etter å ha trykket oppdater.
(Og om dette nå blir postet på Faceobok så er det fordi det skjer automatisk, men det skjer vel ikke når kontoen er deaktivert?)
Jeg har også endelig kommet meg til kiropraktor og nå skal jeg få ordnet opp i ryggen min en gang for alle.
På den annen side: 25. april var det fem år siden jeg postet mitt første blogginnlegg! Det var til og med før Marius og jeg ble sammen, det! Her ligger mitt aller, aller første blogginnlegg. Året etterpå flyttet jeg over til blogg.no (her) og ble der i to år, før jeg opprettet Ekfrasen.
Nei, nå får jeg komme meg av nettet igjen og komme meg tilbake til oppgaven. Noen hundre ord, og så kan jeg ta helg. Eller, jobbehelg, da. Men det er i hvert fall tidligvakter.
I kveld blir det middagsdate og kino, gleder meg til å se The Avengers! (Bør kanskje ha med et par våtservietter? høhø)
God helg til dere alle!
Alle bildene er som alltid fra Lolcats and funny pictures
En av de verste firstworldproblem-følelsene jeg har er det å være dårlig forberedt til noe. Fremføring, møte eller hva det enn skal være. Det trenger ikke være de store greiene, men jeg blir så nervøs at jeg nesten kaster opp. Spesielt fordi det ene og alene er min feil.
Som i dag, for eksempel. Når jeg gruer meg for noe, så utsetter jeg det. Lenge. Og så litt til. Jeg har visst at jeg skal snakke om hvordan jeg legger opp oppgaven min i flere uker, men allikevel er jeg ikke bedre forberedt enn at jeg fortsatt har noen punkter som er helt blanke. Så nå blir det noen timer intensiv jobbing, en liten lunsj og så noen timer til. Det skal gå bra. Jeg vet jo det meste om hvordan jeg vil gjøre det.
Om nå bare folk kan lære seg å lukke den døra stille…
Alle bildene er fra Lolcats and funny pictures
Jeg synes dette bildet oppsummerer vielsen vår ganske bra. Fistbump med presten. (Det er da altså derfor min forlover gapskratter).
Vinterbryllup på Røros med kanefart for oss og alle middagsgjestene. Det var magisk!
Det er fryktelig vanskelig å skulle identifisere sin bedre halvdel kun ved å kjenne på leggene. Spesielt når hans far og lillebror er blant alternativene!
Og det viktigste i et ekteskap er ikke å være enige, men å kunne sette pris på forskjeller og uenigheter. Eller noe sånt? Jeg lurer på om dette var spørsmålet om hvem som var mest forfengelig, eller noe sånt…?
Alle bildene i dette innlegget er tatt av kusine Anette!
Og om du var i bryllupet og sitter på noen fine bilder, nøl ikke med å sende oss dem om du har lyst!
Klokken er snart halv ti. Jeg har vært på Dragvoll i snart halvannen time. Hjelpes.
Men da jeg våknet i sekstiden i morges, følte jeg meg såpass uthvilt at jeg like godt kunne stå opp, ta meg en dusj og komme meg til lesesalen. Og det gjorde jeg!
Når du er andremann på lesesalen, er det veldig behagelig og stille der. Du får også velge deg favorittplassen din.
Og ikke minst, du kan ta webcam-bilder av deg selv, uten at noen andre enn leserne dine ser rart på deg. Hurra?
Jeg er så glad for at jeg klippet meg etter bryllupet. Nå trenger jeg bare å føne håret litt igjen, så er det fluffy og vippete og jeg trenger bare å gre det før jeg går ut døra. Diiiigg. Men lurer på å gå enda litt kortere neste gang. Kanskje? Sommerklipp?
Ønsker dere alle en fluffy dag videre!
I dag var jeg på Plantasjen og fikk kjøpt litt ting jeg har tenk på en stund. Jeg elsker våren, men det er først i år jeg har innsett at jeg faktisk savner det å ha en hage eller i det minste en veranda med en blomsterkasse. Men man tager hvad man haver, så da blir det litt inneplanter i stedet.
Hjerterankene her er de samme som var rundt brudebuketten min. De har stått i vann en stund, og nå har jeg forsøkt å plante noen av dem. Så får vi se hvordan det går! Jeg er veldig spent, i hvert fall.
Jeg kjøpte litt kaktusjord, for det ble jeg anbefalt og en tom plastpotte. Så hentet jeg litt grus og små kongler til å bruke som drenering i bunnen av potta. (De solgte bare leca-steiner i 10 literssekker, og det ble litt mye, men jeg fikk tips om grus og kongler på nettet!). Så var det bare å fylle på med jord og putte nedi hjerterankene. Noen ble puttet rett nedi, andre snittet jeg først. Så får vi se hva som fungerer best. Jeg har i hvert fall lest mye forskjellig på nettet før jeg begynte, så i teorien skal noe av dette fungere til slutt!
Plasten over skal visst fungere som et slags provisorisk drivhus.
Orkidéen er vel min andre favorittblomst, rett etter roser. Og jeg falt pladask for denne søte lille varianten! Og så var det så fin farge på den!
Til slutt ble det en ildtopp. Jeg synes de har så mange fine farger!
Nå er jeg spent på hvordan det kommer til å gå med plantene i tiden fremover!
 | limitboost on Of Monsters and Men |
 | Mamma on Morgestemning forklart med… |
 | pluskvamperfektum on Morgestemning forklart med… |
 | Miriam on Om det å ta grep |
 | jennyhansen on Et bilde sier mer enn tusen or… |
|
