Når man har jobbet i serviceyrket en stund har man gjerne opparbeidet seg et fint lite lager med historier fra samspill med kunder. Jeg vet ikke med andre, men jeg synes i hvert fall at det kan være innmari morsomt å lese om sånne historier! Kanskje fordi jeg i løpet av mine år som i hvert fall deltidsarbeidene har rukket å komme borti en del selv?
For, det er jo ikke ment som å henge ut personer i seg selv. Som oftest har de nok ikke en gang tenkt igjennom det som sies helt. Og det kan jo skje den beste (jeg mener, hallo, om det er noen som vet det, er det i hvert fall meg!). Jeg ser ikke noe galt i det, med mindre man bruker navn eller detaljerte beskrivelser av personenes utseende som gjør at de kan identifiseres.
4xbærepose and bop to the beat er en av de morsomste bloggene jeg vet om i forhold til det. Hun skildrer livet bak kassa på Rimi og alt det rare folk finner på.
Diskusjon.no har også en tråd med kundehistorier. Selv om den ofte spores av med diskusjoner rundt hvorvidt man må betale for poser og om personen bak kassa skal spørre om man vil ha kvittering, er det innmari underholdende til tider!
Clients From Hell er nok en side i samme sjanger. Folk som jobber med kundebehandling opplever rett og slett mye rart!
Client: And could you burn the designs on to a CD once you’re done? I’ll have someone pick it up.
Me: I could e-mail it to you – if that’s to your convenience.
Client: Hmm… Well, I don’t have e-mail. But you could send it to my Gmail.
Me: Here are the photographs from the shoot yesterday
Client: Nice shots – I like this one from behind the man. Can you just flip the image so we can see his face and not the back of his head?
Me: You want me to turn him around in the photograph so you can see his face?
Client: Yes – and maybe we can make him black. Do you have Photoshop?
Client: I’m not paying for your work
Me: Is there a reason?
Client: I just don’t want to pay.
Me: Well, you have to pay for my work, even if you don’t use it. You agreed to a contract.
Client: What are you going to do if I don’t pay?
Me: I’ll be forced to get my solicitor involved
Client: Oh… I don’t like the sounds of that. How much will it cost to make this go away?
Me: Roughly the same price as my unpaid fee.
Selv husker jeg en historie som gikk på gamlejobben min. Her hadde vi filmutleie, solgte noen filmer og serier og så hadde vi en erotikkavdeling. Sistnevnte var vel noe av det morsomste vi hadde, situasjonene rundt den ble i hvert fall spesielle.
Kunde: Du, kunne jeg lånt bakrommet deres? Jeg vil gjerne sjekke at dette ikke er no’ softe greier, skjønner du.
Hvordan skal man egentlig respondere på noe sånt? Den 18-år gamle jenta bak disken (det er vel ingen av oss som lenger husker hvem av oss det var) stotret frem noe som lignet på “Nei-det-har-vi-ikke-du-får-bare-lese-bakpå-og-bedømme-selv-nå-må-jeg-rydde-i-hyllene-hade!”
Det der var noe jeg aldri helt forstod. I dagens teknologiske samfunn, kan de ikke bare gå på nettet og finne erotikken sin der?
Kunde: Du, jeg synes du linger litt på hun her, jeg *peker på en dame med store pupper og alt på display*. Er du sikker på at det ikke er deg?
Jeg liker å tro at de gjorde det for å se reaksjonen min. Men, allikevel. Hensyn, noen? Nei?
Så var det jo flere varianter rundt de vanlige filmene våre også, spesielt leiefilm.
Kunden kommer tilbake fire timer etter å ha leid filmen, sammen med resten av kompisgjengen.
Kunde: Du, jeg leide denne filmen nettopp, men den funket ikke. Kan vi finne oss en ny?
Jeg: Vel, vanligvis ville jeg sagt ja. Men du var innom for fire timer siden, og da konkluderte dere med at dere skulle bytte filmen hvis dere ikke likte den. Jeg hørte dere, skjønner du.
Kunde: Eeeh… Altså… *rødmer og stotrer plutselig veldig, før han bøyer seg mot meg og hvisker* kan du ta betaling for en ny en uten at gutta ser det?
*Kunde leverer filmen dagen etter å ha leid den, slenger den på disken og nærmest løper ut med ungen på slep.*
Jeg: Hei! Vent litt! Dette coveret er jo ødelagt!
Kunde: Det var sånn da jeg leide den! *tar tak i døra for å gå ut*
Jeg: Vennligst kom tilbake. Jeg vet godt at den ikke var sånn i går fordi den da var helt ny. Jeg kan godt sjekke historikken for deg? Den ble satt ut i går og dere er de første som låner den. Vi får dem dessverre ikke fa fabrikken ferdig opptygd og med vannskader.
Kunde: *sukker tungt, ser på treåringen, blar opp en hundrelapp, legger den på disken og går slukøret ut*
På toget har jeg klart å få klage på at jeg er for blid. Det var en kunde av typen nå-skal-jeg-være-sur-og-gjøre-dagen-like-fæl-for-alle-som-jeg-treffer. Så da skrudde jeg på det jeg hadde av sjarm og humør, kvitret meg igjennom handelen og ønsket ham en fortsatt god dag. Litt senere på turen fikk jeg høre av konduktøren at han hadde blitt grepet tak i av kunden og fått høre at “Han måtte gjøre noe med hun i kaféen, hun var jo alt for blid!”
Det morsomste med å jobbe i serviceyrket er allikevel når du treffer på stamkunder utenfor jobben. Det er bemerkelsesverdig mange som ser helt himmelfalne ut over at du faktisk beveger deg rundt i den virkelige verdenen også!
Kjenner at jeg savner å jobbe nå. Det er så innmari kjedelig å være sykemeldt!
